Fengselsprest Kjell Arnold Nyhus og Bernard Emmelkamp inviterer til en helt spesiell kveld om Jon Fosse og mystikken.
I vår tid virker det som alle må ha en mening om alt – bare se på Facebook og fjernsynet. Slik er det ikke hos Fosse. I bøkene og teaterstykkene hans befinner personene seg ofte i en tilstand av ikke‑viten, uten klare ord, uten krav om å forstå. Det åpner et rom som minner sterkt om den kristne mystikkens tradisjon: en vei der innsikt ikke kommer gjennom meninger, men gjennom docta ignorantia – den lærde uvitenheten.
Ord kan skjule mer enn de avslører. Tomhet kan gi derimot plass for lys. Og kanskje finnes det noe av Gud i mennesket, «lyset som skin i meg», slik mystikerne har sagt gjennom århundrer. Mystikeren Eckhart (1328) peker på at menneskets vei til Gud går gjennom en fullstendig uttømming – en fattigdom i seg selv som åpner for nærvær.
Kan vi lære noe av dette i dag? Kan vi finne spor av «det av Gud i mennesket»? Eller kanskje går vi hjem fra kvelden litt mer smålåtne, litt mindre skråsikre – og med en dypere forståelse av hvorfor akademikeren Fosse kan skrive linjer som: «Ingenting overtyder meg meir om Guds nærvær enn fråveret av mine døde venner.»
Musikalsk bidrar jeg med flere innslag som speiler temaene:
Nyhus sammenligner Fosse med en fuge – da spiller jeg en fuge av J.S. Bach.
Når han beskriver Fosses minimalisme, får dere høre minimalistisk musikk på orgelet i Vennesla kirke.
Vi løfter også fram Hrabanus Maurus og «Veni Creator Spiritus»: jeg synger den gregorianske melodien, og forsamlingen synger den norske salmen.
Nyhus kan f.eks. utdype mystikken i sangen og forklare hva sensus quadruplex og sensus mysticus betyr– og hvordan dette kaster lys over Fosse.
Flere salmer og musikalske rom vil binde kvelden sammen.
Dette blir en vakker, tankevekkende og annerledes kveld. Velkommen!